Vegen som knyttet øst og vest sammen

Kongevegen over Filefjell ble bygd i 1790-årene og var den første kjørevegen (hest og kjerre) mellom Østlandet og Vestlandet og Christiania-Bergen. Vegen erstatta den gamle ride- og kløvevegen fra mellomalderen og postvegen fra 1600-talet.

Strekningen over Filefjell, mellom Vang og Lærdal, ble opparbeidet i årene mellom 1790 og 1794. Det var den meste spektakulære vegstrekninga av kongevegen. Det bratte landskapet gjennom Lærdal bød på store utfordringer. I dalsidene måtte vegen legges på høye murer, flere steder med svært bratt stigning.

Bakgrunnen for vegen var at i perioden 1660–1814 gikk Norge fra et hovedvegsystem basert på ride- og kløvevegar til kjøreveger. Kjøreveger ble bygd på kongelig forordning – kongevegar – for å kunne frakte embetsfolk raskest mulig mellom de store byene.

Det er vegene mellom stiftsstadane som tel. Derfor er det bare 4 kongevegar i Norge.

Vegbyggingen ble ledet av generalvegmeister Christopher Hammer i Bergens Stift og generalvegintendant Peder Anker i Akershus Stift, og arbeidet ble utført av soldater. Bøndene måtte delta på pliktarbeid, noe de ikke var spesielt glade for.

Men helt siden menneskene begynte å bosette seg i dette landet, har Filefjell vært den mest nytta ferdsleåra mellom øst og vest i Sør-Norge. En rekke spor viser ferdsel allerede i steinalderen. I bronsealderen kan bronse ha blitt frakta over fjellet til videreforedling ved Spangelo i Borgund. I jernalderen ble Filefjell sentralt for jernutvinning og det ble etablert faste ferdsleveger. Flere såkalte saltmann- eller sildemannsveger gikk her, og fra mellomalderen kjenner vi de mange kongeferdene over Filefjell.

I mellomalderen fikk ruta ry på seg for å være blant de vanskeligste og farligste i landet. Det var stort behov for utbedringer, slik at transport og ferdsel ble lettere, ikke minst for de mange offentlige tjenestemenn som farta i danskekongen sin tjeneste senere på 16- og 1700-talet. Fra den tida er det bevart flere reiseskildringer som forteller om den strabasiøse og til tider farlige reisen.

Kongevegen over Filefjell var et storstilt samferdselstiltak i sin samtid og et viktig ledd i moderniseringen av landet. Vegen startet i Christiania (Oslo), fortsatte frem til Hønefoss og Valdres. På vestsiden av Filefjell sluttet vegen på Lærdalsøyri, der ferden gikk videre med båt til Gudvangen eller med båtskyss og skip direkte til Bergen.

Kongevegen er bygd etter datidens sin ideologi for vegbygging – «det franske prinsipp» - med mest mulig rett linjeføring, god drenering og en godt oppbygd vegbane. Bredden var 4 meter. Slik start ingeniørene sin tidsalder, som fra nå av skulle reformere den moderne vegbyggingen. I årene som kom ble kongevegen lagt om og endret flere ganger, og vegen over Filefjell byttet navn først til Bergenske Hovudvej, så til Riksveg 60, deretter E68 og i dag E16. 

I dag rangerer Kongevegen over Filefjell blant de fineste veghistoriske kulturminnene i Europa. Den er bygd for hånd med enkle redskaper i en tid der dynamitten ikke var tatt i bruk. Vegen går fra det trange og dramatiske fjordlandskapet innerst i Sognefjorden via høyfjellet på Filefjell og ned til innlandsbygdene i Valdres.

Den 10 mil lange turvegen som er etablert langs Kongevegen går mellom Vang i Valdres i øst og Lærdalsøyri i vest. Vegen tar deg gjennom noen av de vakreste landskapene i Norge. En reise mellom landsdelene med den historiske kongevegen som en gjennomgående rød tråd.

Turvegen er en variert tur gjennom fjord, fjell og innlandsdal. Omkring halvparten av 100 km går på den autentiske vegen fra 1790-årene eller etterfølgeren fra 1840-årene. Her opplever du vegbygging med rett linjeføring oppoverbakke og nedoverbakke. Her opplever du dramatiske landskap gjennom ur med hengebratte fjell over deg og elva under deg. Her kan du gå flere kilometer på grasgrodd vegbane.

Kongevegen over Filefjell ble i 2017 tildelt EU sin viktigste kulturminnepris, Europa Nostra. I tillegg mottok Kongevegen Grand Prix-premien, og ble slik den fremste av Europa Nostra-vinnerene 2017.

I tillegg ble Kongevegen nummer to i folkeavstemmingen om den store publikumsprisen. Folk fra hele Europa deltok i avstemmingen.

I 2015 fikk Kongevegen over Filefjell «Vegdirektørens pris», også kalt «Vakre Vegars Pris».

Les mer om kongevegen over Filefjell på visitkongevegen